FOTO: Peder Henriksen husket godt «hatkampen» mot Fram mange år senere. Backkjempen fikk med seg fire norgesmesterskap og spilte 142 kamper mellom 1907-1923.

Det var seinsommeren 1912. Hotell Augustin lokket i byens aviser med moderate priser på sine rom – fra kroner 1.25 til ikke fullt så moderate 4.00. På Verdensteatret kunne de nytelsessjuke borgerne kose seg med filmen ”Den sande kjærlighet”, og den glimrende ”Politimand på kroken” som ekstrafilm. Og midt oppi alle tilbud om trykking av sørgesanger og takkekort, såpe og syltekrukker, kunne man lese følgende annonse i Varden, fredag 23. august: Odd Ballklubb møter Fram, Larvik på Odds Sportsplass søndag kl. 1530. Sitteplass kr. 1, ståplass kr. 0,50.

Lite ante man at kampen skulle bli en av norsk fotballs største skandalekamper, om ikke den største. Blodet fløt, drapstruslene haglet, politiet ble overfalt og som om ikke det var nok: Odd tapte 1-2.

”En voldsom fotballkamp” var overskriften i Varden den påfølgende mandag. Men det var nok en underdrivelse. Kaster man et glimt på mellomoverskriftene i referatet, ser man både ”En uhyggelig kamp”, ”En uhyggelig episode”, ”Slagsmål på Plassen” og ”Rampens gang”. Og la det være sagt: Kampreferatet er like turbulent som kampen. Det starter pent med følgende setning: ”En så livlig dag som gårsdagen har ikke Skien hatt på lang tid. 

Men så får spillerne og bermen det glatte lag, før avisa hiver seg over dommer Holmsen fra Mercantile med verbale svingslag og rent lyriske lyskespark. Det var selvfølgelig ikke dommerens skyld at kampen utartet, men.. 

Deretter fikk han flere avsnitt med utskjelling.

Hva skjedde så egentlig?

Etter bare noen få minutter begynte flere av tilskuerne på sittetribunen å forlate plassene sine. Det ble for kraftig kost for nervene, tolket Vardens journalist. Uhyggestemningen tiltok utover i omgangen, men det var først i annen omgang et gikk galt. En oddspiller går opp i en heading sammen med en framspiller. Oddspilleren treffer ikke bare ballen, han tar også med seg hodet til Fram-mannen i samme slengen. Framspilleren går i bakken som et slakt, og spillet blir avbrutt mens folk stimler sammen rundt den bevisstløse. Odderen blir utvist og laget må fortsette med 10 mann. 

Etter denne episoden kunne Fram-spillerne gjøre som de ville, sett fra hjemmetilskuernes posisjon. Og nå koker det på banen. Plutselig bryter det ut slåsskamp mellom to spillere. En framspiller blir utvist, men nekter å gå av banen. Det er da det blir fulle tumulter. Som en representant for hovedstadspressen formulerte seg da ryktene om skandalekampen nådde dit: ”Kampen søndag ble et vektig argument for dem som mener at fotballsporten er rå og brutal der det oftest ender med ulykker og brukne ben og armer. Matchen i Skien karakteriseres av fotballkyndige som den råeste der er utkjempet. En kamp er en offentlig handling hvortil offentligheten blir innbudt. Man kan ikke i disses åsyn begynne å denge hverandre fordi en blir snytt for ballen. Litt koldt vann i blodet, mine herrer! Skal dere begynne å slåss, så kan dere vel få gjort det uten å innby 3000 mennesker til å se der på”.

Absolutt alt utartet. ”Skal vor spennende og mest nervepirrende sommersport utartes på den måte som søndag, vil dens nivå ligge for langt ned i mudderet til at skikkelige folk vil se på, enn se på?”

Peder Henriksen som dannet backpar sammen med Thaulow Goberg, fire ganger cupmester, fortalte undertegnede følgende om kampen over 50 år senere. Da dommer Holmsen endelig blåste av kampen hadde Odd altså tapt helt ufortjent. Først måtte han ha eskorte ut av banen. Verken han eller Fram-spillerne hadde lyst til å komme ut etter å ha skiftet. Utenfor sto tusen skiensfolk og ropte og skrek om hva de skulle foreta seg når de bare fikk tak i stymperne. 

Men stakkerne måtte jo hjem til Oslo og Larvik. Politiet klarte til slutt å få dommeren og framspillerne gjennom byen og inn på toget, med opprevne uniformer på snei. De stilte seg opp foran dørene til jernbanevognene og pustet nok lettet ut da toget tøffet ut fra perrongen. 

I etterkant raste osloavisene mot fotballpøbelen i Skien. Snakk om å sette Skien på kartet og at vi «kosær vårs» på Idrettsplassen. 

Da håper vi at Odd moser Fredrikstad som vi gjorde det i cupens semifinale i 1960, men at gjestene kommer seg ut av byen med buksene på. 

Skrevet av: Eivind Blikstad

Eivind Blikstad