Publikumsfavoritten

BILDE: Per Jacobsen i aksjon med Ove Ødegaard i bakgrunnen. Foto: Varden/Telemark Museum

I Odds innholdsrike historie er det vel bare Jeja Gundersen som har hatt den samme klubbstatusen . Mellom 1945 og 1964 spilte han 322 obligatoriske kamper og scoret 162 mål, bare overgått av Jejas 179. Men bohemen, artisten, ballteknikeren, magikeren, begavelsen, humørspilleren, ertekroken – for å bruke noen ofte benyttete karakteristikker i landets aviser – kunne ha scoret langt flere dersom han hadde seriøst gått inn for det. For Per Jacobsen var det leken som sto i sentrum. Og det kunne bringe de fleste tilhengerne til en berg og dalbane tur mellom lykke og fortvilelse. 

På en god dag var han i stand til det meste – og det verste. Gjerne i samme kampen. Noen ganger kunne man rive seg i håret. Det var på slike dager da han var mer opptatt av å se hvor mange ganger han kunne drible samme forsvarspiller. Som i en cupkamp mot Drammens Ballklubb. Per fikk ballen på midtbanen og driblet seg gjennom hele forsvaret på egenhånd. Han rundet keeper og gikk inn til mållinja. Da ble fristelsen for stor. Han gikk ut igjen for å drible målvakta en gang til, men denne gangen gikk det ikke. På sidelinja sto Odds oppmann, Rolf Holmberg, og ropte: «Hva galt har vi egentlig gjort familien din, da?»

Per Jacobsen var aldri skadet. Da vi lagde boka «Veien tilbake» om Odd mellom 1968 – 1998, spurte vi han om hvordan han hadde klart det mesterstykket, kom svaret kontant: «Hvordan skulle jeg kunne bli skadet? Jeg gikk jo aldri inn i en takling.»

I samme gate kan vi legge til at hun som vasket Odds drakter på 50-tallet en gang fortalte at skjorta til Per pleide å være like rein etter som før kampene.

Og siden vi først er inne på bohemens gjøren og laden, så presterte Jacobsen å levere det mest spesielle forfallet til et landskamputtak som i hvert fall jeg kjenner til. I 1950 ble han sammen med Ewald Kihle tatt ut til en B-landskamp mot Sverige. Vår mann meldte forfall med følgende begrunnelse: Løvenskiold åpnet veibommene til skogene den helga slik at folk kunne dra på tyttebærturer. Dette hadde han lovet sin kone, Nora. Så han kunne dessverre ikke spille fotball den helga.

Historiene er mange om Per Jacobsen, men det er lett å glemme at han var en stor fotballbegavelse. Særlig bød samarbeidet med Dagfinn Nilsen og Ove Ødegaard på fotball av ypperste klasse. Han var toppscorer i daværende hovedserien i 1952-1953 og tok to seriesølv med Odd i 1951 og 1957.

Han er den definitive og selvskrevne indre høyre på Odds førsteellever gjennom tidene.

Skrevet av Eivind Blikstad