Kjære oddere

Det er mørkt ute, og mørkt i huet. Jeg sitter her og føler meg helt tom. Min jobb er egentlig å prøve å se positivt på alt og prøve å finne muligheter. Men i dag klarer jeg det ikke.

Jeg vet veldig mange har det på samme måten.

Odd hører hjemme i Eliteserien – men i 2025 skal vi spille i OBOS-ligaen. Det er så feil som det kan få blitt. Vi hører ikke hjemme der.

Siden opprykket i 1998 har vi bare én sesong på nivå 2, i 2008. Det er faktisk bare Rosenborg, Molde og Strømsgodset som ikke har vært nede i samme periode. Og dette er ingen unnskyldning. Det er grunnen til at nedrykket smerter ekstra mye. Vi hører ikke hjemme der.

Mange har kritisert meg og Odd-ledelsen underveis i årets sesong. Det er forståelig. Sjøl om vi har jobba hardt og prøvd å gjøre alt vi kan for at Odd skal bli bedre både på kort og lang sikt. Men i dag må vi strekke hendene i været og erkjenne at det har ikke vært godt nok. Jeg må se meg i speilet og det vil alle andre med roller i Odd også gjøre.

Vi går selvfølgelig rett i gang med å evaluere hva som har gått galt både på A-laget og resten av klubben. Alle steiner skal snus. Så skal vi konkludere og stake ut en ny kurs.

Veien tilbake starter med en gang.

Men først skal i hvert fall jeg ta noen dager og kjenne på smerten. Være forbanna eller deppa. Eller begge deler.

Sammen finner vi veien videre.

En gang odder. Alltid odder.

Hilsen Einar.