Tidenes keepere

Bilde:  DOVREGUBBEN: På hjemmesiden til skotske Dunfermline blir Geir Karlsen omtalt som en «commanding figure». Her er han i aksjon i Odd-drakta i begynnelsen av sin karriere.
Foto: TA

Keeperrollen har gjennomgått store forandringer siden Ludvig Forwald beskrev den i sin instruksjonsbok om fotball i 1906: «Da målet har en bredde av 7 meter og en høyde av 2.30 meter er det gjerne bra å ha en høyvoksen mann på denne post, forutsett at han også er lettvint, skarp i synet og kvikk til å oppfatte situasjonen. Er han dertil også sterk, således at han lett kan utholde angripernes stormløp, så har han med alle disse egenskaper fyldesgjort de fordringer som man kan stille til en målvakt.»

Ut fra denne ønskelista er det nærmest litt pussig at Odds første markante keeper var Ingolf «Skruen» Pedersen. Han fikk 5 norgesmesterskap mellom 1912-24 og 19 a-landskamper. Et høyt tall i forhold til antall kamper som ble spilt i perioden. Men «Skruen» raget kun 1.62 over bakken. Sin manglende høyde kompenserte han med en aldeles utrolig spenst. Han var god til å dirigere backene, han benyttet ofte lange utkast (de fleste andre målvakter sparket). Dessuten brukte Odd alltid en back som ekstra målvakt på mållinja. Peder Henriksen var særlig god i denne rollen.

Men det var «Skruens» etterfølger som var «Jejas» favoritt. Gunnar Christensen spilte 94 kamper mellom 1924-32 og fikk 9 landskamper. Christensen var imidlertid svært plaget med sykdom gjennom hele sin karriere og måtte dessverre gi seg uten å ha fått ut hele sitt potensiale. I 1958 uttalte «Jeja» at Gunnar Christensen var den beste keeperen som Norge hadde fostret. Dessuten revolusjonerte oddkeeperen selve målvaktrollen. Han var den første som forlot streken og utvidet aksjonsradiusen sin til å dekke hele feltet ut mot 16-meteren. Denne nyvinningen inspirerte blant annet bronselagets Henry «Tippen» Johannesen. Han hadde også vår mann på toppen av sin favorittliste. Så kan man spekulere i hvem som egentlig hadde stått i mål på landslaget i 1936 dersom Christensen hadde vært frisk.

Og i god, gammel oddtradisjon nevner vi at han fikk med seg ni kretsmesterskap i friidrett (blant annet 10-kamp) og tre i bandy.

I 2002 i en samtale med Odd Iversen, siterte jeg «Jejas» oppfatning av Gunnar Christensen. «Ivers» var ikke enig. 

- Geir Karlsen er etter min mening den beste norske keeperen gjennom tidene. Han var helt fenomenal.

I Rosenborg satte mannen fra Follestad en nærmest uslåelig rekord. I 1970 slapp han inn bare fem mål på 18 seriekamper. I 1971 vant han «the double» med den klubben. Da han så gikk til skotske Dunfermline i 1973 stoppet han landslagskarrieren på 32 kampert. På den tida var det bare norske amatører som kunne representere med flagget på brystet.

Men en episode i Rosenborg sier det meste om talentet. Klubben hadde hentet inn George Curtis som trener. Han terpet forsvarsdetaljer med utespillerne til de fikk blodsmak både her og der. Og Odd Iversen fortalte humrende om hva som skjedde.

- Jeg husker godt da vi skulle trene inn dødballsituasjoner. Den pirkete engelskmannen sa bare at vi ikke trengte å tenke på formasjoner innenfor 16-meteren med han der bak. Og så pekte han på Geir.

Det var aldri tvil om hvem som dominerte. Han stengte liksom bare kassa.

Etter Skottland fulgte opphold i Vålerenga før han vendte nesa hjemover til Skien. Tilsammen spilte han 155 kamper for klubben i sine to perioder mellom 1966 – 83.

I likhet med mange andre oddere var Geir Karlsen en allsidig idrettsbegavelse. I høyde hoppet han 1.98 og dersom han hadde satset hadde han garantert blitt landslagsmann i håndball.

PS.

Etter krigen hadde Storm tre svært gode målvakter i Tore Simonsen, Anker og Ewald Kihle. Det het seg på Kleiva at Ewald Kihle måtte melde seg inn i Odd fordi han ikke var god nok for Storm.

Skrevet av: Eivind Blikstad
 

Eivind Blikstad