Tapet som fortsatt feires
Som oftest har en klubb ett minne som rager over alle andre. Det er gjerne en bestemt seier som aldri slipper taket og som gjør klubbens tilhengere varme om hjerterøttene . Minnet er av en slik karakter at de som var til stede deler den samme opplevelsen. «Husker du da...» er en kjent og kjær innledning til en fin setning som utveksles mellom folk som har en felles forståelse og interesse for laget sitt.
Bilde: Fredrik Nordkvelle setter inn 2-0 til Dortmunds fortvilelse og vårt velbehag i en kamp for historiebøkene.
Foto: Fredrik Pedersen
I Odds tilfelle er det sannsynligvis et tap, om enn ærerikt, som utløser logring i godtfolks fotballhaler. La oss skru tida tilbake til 2015.
Da sesongen startet var forventningene til laget høye. Trener Fagermo hadde bygd opp en stall som inneholdt flust med lokale talenter i tillegg til veteraner fra øverste hylle. To mann returnerte til klubben, nemlig Espen Ruud og Olivier Occean, og gjetordene om stortalentet Rafik Zekhnini spredde seg på ettervinteren. Og sesongen endte med fjerde plass i serien, kun to irriterende poeng fra sølvplass. Mot Rosenborg møtte det opp hele 9073 tilskuere.
Men det var i Europaligaen det minneverdige skulle skje. Laget tok seg gjennom tre kvalifiseringsrunder mot Sheriff Tiraspol fra Moldova, Shamrock Rovers fra Irland og Elfsborg fra Sverige. I første ordinære runde var det duket for møte med det tyske storlaget Borussia Dortmund, og Odd trakk hjemmebane i den første av to kamper.
Datoen var 20. august. 12436 tilskuere fylte tribunen, men få av dem levnet Odd stor sjanser. Derimot var det stor stas å få se det tyske stjernegalleriet i funksjon og feire at vi skulle spise kirsebær med de store. Følgende 11 mann skulle likevel forsøke å stanse det tyske angrepet:
Sondre Rossbach, Espen Ruud, Vegard Bergan, Steffen Hagen, Thomas Grøgaard, Jone Samuelsen, Fredrik Oldrup Jensen, Fredrik Nordkvelle, Bentley, Olivier Occean og Rafik Zekhnini. I løpet av kampen var det også duket for innbytterne Oliver Berg, Ole Jørgen Halvorsen og Ulrik Flo.
I pausen var stemningen på Falkum aldeles elektrisk. Odd ledet 3-1 etter en smått utrolig prestasjon. De første 22 minuttene er det nærmeste Skien har vært et mirakel siden 8. mai 1945. Laget gikk rett i angrep og folk hadde nesten ikke fått satt seg til rette før Jone Samuelsen sørget for 1-0. Moro, ja, men alle skjønte jo at det skyldtes flaks. Den såkalte «flaksen» ga seg imidlertid ikke. Etter 22 minutter hadde Fredrik Nordkvelle og Espen Ruud lagt på til 3-0.
Disse 22 minuttene, da Odd totalt overkjørte et av Europas beste klubblag, det er selv grunnstoffet fotballdrømmer er laget av. At heltene etterhvert ble trøtte og til slutt tapte kampen, det bryr vi oss fint lite om.
Tida er en fryktelig motstander. Nå er det rukket å gå ni år siden den mest myteomspunne kampen i moderne tid. Måtte det ikke gå ni nye år før laget grisebanker for eksempel Real Madrid. For det fine med fotballdrømmer er at de alltid vender tilbake.
Skrevet av: Eivind Blikstad
