Odd stadion - et kort riss

St. Hansaften 1923 skjedde den offisielle åpningen av Odd stadion på Falkum. "Denne gang var "hele byen" med." som Bratsberg-demokraten skriver 25.6.23. "Det flagget i byen og på havnen." Selve åpningen fant sted på stadion kl. 16.00 men før dette ble det gjennomført en imponerende "festprosesjon" som gikk ut fra "Raadhusplassen".

Festprosesjonen gikk gjennom Ibsensgate, Prinsensgate, Kverndalsgaten, Hesselbergsgate, Ligaten, Cort Adelersgate, Falkumveien og Fridtjof Nansensgate fram til Stadion. Varden forteller 25.6.23: "Indvielsen av Odds stadion lørdag blev en straalende fest og en mængde mennesker var paa benene, da festprocesjonen marsjerte gjennem gaterne fra Raadhusplassen og op til Stadion med "Thomassens Gutter" i spidsen. Paa Stadion hadde i mellemtiden publikum indtat sine plasser - tribunerne var paa det nærmeste fuldt besatte." Deretter marsjerte ulike grupper fra Odd inn på stadion.

Leder av representantskapet for Odd stadion K Hagerup Knutson åpnet anlegget uten moderne høytalerutstyr. Bratsbergdemokraten beretter 25.6.23: "I den sterke vind forsøkte han ute fra pladsen at naa begge tribuner med sin aapningstale men det lykkedes ikke. Han ga en ganske kort historikk over Odds utvikling fra den spede begyndelse og til i dag.

Det hadde stadig været trangt om plads længe men Odd var allikevel ikke av de første som fik en ordnet idrætsplads. Nu hadde man imidlertid skaffet sig et saa stort areal at man hadde nok de første femti aar, og blev det da for lite fik man rive! Naar dette var sked og vi staar her i dag med en moderne idrætsplads skyldes det ikke mindst kommunen som har git os det vi bad om."

Etter taler fulgte en rekke idrettsoppvisninger fra Odds ulike grupper. Først ut var turnerne med 300 gutter fra de øverste klasser ved folkeskolen under ledelse av Odds kanskje mest sentrale skikkelse gjennom tidene Bredo Henriksen. Deretter fulgte dame og herretroppen i turn og friidrettsøvelser. Tilslutt fulgte en fotballkamp mellom Odds to lag med Øyvind Stensrud som dommer. Stensrud hadde vært formann i Odds ballklubb fra 1920.

Odd hadde i en årrekke vært på utkikk etter bedre trenings- og konkurranseforhold enn Sportsplassen på Lie som var foreningens hovedarena (arealet sør for Tabernaklet på Lie - nå bebygd med leiligheter). Allerede i 1915 nedsatte Odds ballklubb en banekomite med oppgave å forhandle om tomt for ballklubben. På årsmøtet til ballklubben i 1916 godkjente man en plan for låneopptak og for mer detaljert planlegging av baneanlegg. Fra høsten 1916 ble det utsendt lister "til tegning av bidrag, der skulde betragtes som rentefrie lån, og i løpet av vinteren blev der tegnet ca 20.000 kr."

Fra 1917 kom det fart i arbeidet med en konkretisering av planene og særlig kom det nåværende området på Falkum i søkelyset. Området som nå utgjør Odd stadion, var eid av proprietær M. Paulsen som eide gården Falkum Nordre (nå Folkestadgården). Heldigvis var proprietær Paulsen så sta at han krevde at Odd skulle anskaffe et stort område og ikke et mindre.

I Idrætsforeningen Odds beretning for perioden 1920-1925 heter det: "Under forhandlingene med hr. Paulsen viste det sig at han ikke ønsket å selge noget av denne tomt uten at man vilde kjøpe det hele areal som utgjorde ca 50 mål. Det hele holdt på å strande, men Ballklubbens høit fortjente medlem, hr grosserer Josef Stålhane, kjøpte for egen regning det hele areal for å sikre Ballklubben det nødvendige areal som beregnedes til 20 mål til gressbane.

Da Skien hadde under arbeide en nyregulering i forbindelse med byutvidelsen henvendte Ballklubben sig til stadsingeniøren om at der i reguleringen måtte bli tatt hensyn til den påtenkte gressbane. Efter konferanse med en arkitekt utarbeidet denne et forslag til gressbane på tomten, men dette blev ikke godkjent."

Det hele stoppet opp. Ny giv i arbeidet med ny stadion kom først etter at Odd viste at de vant fram på idrettsområdet. Etter Odds seier i cupfinalen i 1919 i Larvik ble det ny giv i arbeidet med ny stadion. Det pågikk i flere år et arbeid for å samle inn penger og å skaffe annen finansiering. Sentrale representanter fra Odd (Formann i arbeidsutvalget K. Hageup Knutsen, formann i Finansgruppen F. Bertelsen og Jonas Stålhane, Formann i den tekniske gruppe) hadde allerede i november 1919 invitert en del utvalgte personer i Skien til delta i en innbyderkomite med oppgave å sende ut et opprop om å støtte Odd-satsingen med pengebidrag. Invitasjonen var meget vellykket og i mai 1920 gikk det en bredt anlagt "Innbydelse til tegning av bidrag til et Stadion i Skien."

I innbydelsen heter det: "Skien inntar på idrettens område en fremskutt plass. Vore idrettsfolk arbeider imidlertid under særlig ugunstige plassforhold, hvilket vanskeliggjør arbeidet og hemmer utviklingen. Idrettsforeningen Odd og dens avdelinger har nu sikret sig det fornødne areal til en tidsmæssig idrettsplass og hovedforeningen samt ballklubben har hertil skaffet hver kr. 20.000,00 likesom Skiens kommune har bevilget et beløp  på kr. 25.000,00. Til plassens oparbeidelse, til gjerder, tribuner m.v. trenges imidlertid betydelige beløp, hvorfor man ved dette oprop tillater sig å anmode Skiens borgere om å yte bidrag. De som vil tegne sig for bidrag, bedes velvillig sende meddelelse herom på vedliggende blankett til Stadions hovedkasserer, hr grosserer J. Stålhane.

Idrætsforeningen Odd søkte 8. desember 1919 Skien kommune om et direkte tilskudd på ytterligere kr. 25.000 slik at det ville være mulig å reise hele summen på kr. 65.000 slik at Stålhanes forpliktelser kunne overtas av Odd. I Odds søknad til kommunen heter det bl.a. "Idrætten vil her i Skien likesaalitt som andetsteds kunne bringes til det maal, som den kan og bør, hvis man ikke skaffer byen et stadion, som saavel med hensyn til plads som til øvrig arrangement er slik, at man kan opta konkurrencen utad.

Uten konkurrence vil arbeidet stagnere. Som det nu er, kan der ikke i Skien holdes nationale eller internationale stevner, hvilket ikke alene lammer idrætsarbeidet, men ogsaa skader økonomisk.". I innstillingen til formannskap og bystyre foreslås det å bevilge kr. 25.000 med en halvpart utbetalt i budsjetterminen 1920-21 og den andre i 1921-22. Representanten Gustav Thorsen foreslo i bystyrets møte i januar 1920 at "Kommunen gaar selv i gang med reisning av et moderne "Stadion" for Skien, hvor der kan bli anledning til at dyrke al sund idræt." Thorsens forslag ble forkastet i bystyret. Dermed var klarsignalet gitt og en betydelig anleggsvirksomhet kunne starte.

8. desember 1920 ble AS Odd stadion etablert med en aksjekapital på kr. 10.000 fordelt på 100 aksjer a kr. 100. Tomtegrunnen kostet kr. 65.000 og hele prosjektet ble kostnadsberegnet til kr. 188.000. St. Hansaften 1923 foregikk som tidligere omtalt den offisielle åpningen av Odd stadion.

Odd stadion har også opplevd en ytterligere åpning. Under 2. verdenskrig ble hele stadionanlegget rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og området ble ødelagt som idrettsområde. Etter store arbeider med å gjenreise stadion som idrettsanlegg i 1945 og 1946, kunne Odd stadion  gjenåpnes 29. september 1946 som hovedarena i Skien. I beretningen for Odd stadion 1946 heter det: "Dagen ble begunstiget av strålende sol.

Gressmatten tok seg utmerket ut, innrammet av den kullsorte løpe-, sprang- og kastbane med den flotte stenkant som en vakker avsluttende ramme om det indre anlegg. Fra flaggstengene vaiet flaggene og ga anlegget en festelig ramme. Tribunene, som kun var av provisorisk art, laget tross alt en god publikumsramme om det hele med 5 a 6000 tilskuere da stevnet ble åpnet kl. 13.00. Suoni spilte. Formannen Arne Høiseth, understreket i åpningstalen det store arbeide som var utført for å få anlegget gjenreist. ... Han pekte på hvilken betydning det ville ha for Odds idrettsarbeide som siden krigens slutt hadde vært uten baner."

Med ny stadion hvor hovedbanen nå er plassert nord-sør og ikke øst-vest, har Odd et moderne stadionanlegg som tilfredsstiller alle moderne krav til slike anlegg i åra framover.